Uten en maske

 Jeg har aldri vært tynn, men etter 4 barn så har vekten holdt seg litt for høy. Jeg har i perioder gått ned mange kilo, men stress spising har fått kiloene tilbake. For ca 9 år siden falt jeg og knakk et bein. Dette ble aldri helt bra igjen, og gir kroniske smerter.  Alltid før har jeg kombinert fokus på mat med fokus på trening. De siste 9 årene har det ikke vært enkelt ettersom beinet ikke tåler mye bevegelse. Legger man til ekstra stress i hverdagen, med skilsmisse og en helt ny hverdag uten jobb. Da er det ikke lett å holde fokus på noe mer enn det som er absolutt nødvendig.  Noen år etter fallet, ble det klart at jeg ikke ville kunne gå tilbake på jobb. I noen år jobbet jeg med å drive et eget firma. Jeg jobbet med data og tekster, noe som ikke er enkelt for en dyslektiker. Jeg holdt ut i mange år og jobbet hardt med å lykkes. Men jeg måtte kaste inn håndkle, og fokusere på barna som trengte mer tid og mer energi.  Så det har vært en kamp i mange år, en hverdag...

Vi mennesker liker å ha fakta, å kunne sette to streker under svaret. Dette er dessverre ikke så enkelt dagens samfunn. Ny informasjon dukker opp med jevne mellomrom, forskere stiller nye spørsmål og vi får nye svar.  Et utmerket eksempel på dette er den pågående pandemien. Her finner man steile fronter og alle frontene baserer sin oppfattelse, sin kunnskap på informasjon fra forskere. Forskere som ikke er helt enig med hverandre. Noen forskere mener A og noen mener B.  De som mener at A er rett, vil finne masse forskningsrapporter og bevis for at dette stemmer. Det samme gjelder for de som mener B er rett. Dette er ikke uvanlig, for dette er noe vi har sett mange ganger i historien. Det var en stund man mente at størrelsen på hodeskallen og formen på den, avgjorde intelligensen. En stund var det sett på korrekt å operere på spedbarn uten bedøvelse fordi man mente at de ikke følte og ikke husket smerten. De to sistenevnte teoriene er ettertrykkelig tilbakevist gjennom tiår med...

  Da jeg var ganske ung, hang det en porselen maske på rommet mitt. Den var nok noe en av mine foreldre hadde kjøpt i en turistbutikk en gang i tiden. Jeg husker den var hvit, med noen fargerike bånd som dekorasjon. En ganske søt og uskyldig ting, som absolutt ikke kunne brukes til noe annet enn pynt.   Mange år senere, kjøpte jeg selv en maske på et marked i Paris. Denne var helstøpt i noe som føles som lær. Ansiktet er detaljert, men øynene ser blindt ut i luften. Dette er kun en pyntemaske som henger på veggen og blindt skuer ut over verden.  For noen måneder siden fikk jeg min første bruksmaske. Dette er en halvmaske som skjuler deler av ansiktet mitt, og har en tøff steampunk stil. For første gang kunne jeg skjule meg bak en fysisk maske. Selv med min fascinasjon av masker har jeg nemlig aldri kjøpt og brukt en fysisk maske. Jeg har bare sett på dem, drømt litt om dem, men funnet ut at jeg har hatt viktigere ting å bruke pengene på.  Selv om jeg ikke har f...