En sannhet

Vi mennesker liker å ha fakta, å kunne sette to streker under svaret. Dette er dessverre ikke så enkelt dagens samfunn. Ny informasjon dukker opp med jevne mellomrom, forskere stiller nye spørsmål og vi får nye svar. 

Et utmerket eksempel på dette er den pågående pandemien. Her finner man steile fronter og alle frontene baserer sin oppfattelse, sin kunnskap på informasjon fra forskere. Forskere som ikke er helt enig med hverandre. Noen forskere mener A og noen mener B. 

De som mener at A er rett, vil finne masse forskningsrapporter og bevis for at dette stemmer. Det samme gjelder for de som mener B er rett. Dette er ikke uvanlig, for dette er noe vi har sett mange ganger i historien. Det var en stund man mente at størrelsen på hodeskallen og formen på den, avgjorde intelligensen. En stund var det sett på korrekt å operere på spedbarn uten bedøvelse fordi man mente at de ikke følte og ikke husket smerten. De to sistenevnte teoriene er ettertrykkelig tilbakevist gjennom tiår med forskning, men de hadde sine tilhengere og motstandere på sin tid. 

Er du litt nysgjerrig og har et åpent sinn, vil du oppdage at det finnes alltid for og imot for nesten alt man kan tenke seg. Alt støttet av forskningsrapporter. 

Utfordringen i et slikt klima, hvor alt kan bevises og motbevises, er å ha et åpent sinn. Ingen liker å bli fortalt at vi tar feil og mange av oss liker ikke at myndighetene eller andre forteller oss hva vi skal gjøre. Dette var overraskende nok en av de viktigste årsakene til motstanden mot munnbindpåbud i Norge og i andre land. Ingen skal fortelle oss hva vi skal gjøre, og hvis de skal si noe så skal det være støttet fullt ut av forskning. Det skal være to streker under svaret og alle skal være enig. 

I forhold til munnbindpåbudet så har det ikke blitt gjort tester eller forskning på bruken av munnbind i et så stort omfang. Det vi vet er at under operasjoner og i situasjoner hvor det er mye smitte, så vil munnbind beskytte både pasienten(e) og helsepersonell. Beskytte, men ikke 100% garantere. 

Det var selvsagt andre temaer som var mer betente i løpet av pandemien. Felles er at det finnes forskning som støtter begge sider. Det finnes kanskje mer forskning som støtter et synspunkt, men du finner alltid en rapport som støtter ditt synspunkt. 

Jeg tror at mangel på den ene og fulle sannheten gjør at vi som mennesker bestemmer oss for å følge en sannhet. Vi drukner i informasjonen og basert på religiøs tro, politisk retning, egne erfaringer og mye annet, så velger vi en sannhet. Dette er helt naturlig tenker jeg, men det kan bli problematisk når man skal diskutere dette med andre. 

Vi er ikke villig til å diskutere eller se på at den andre kan ha et poeng eller ha rett, fordi vi har valgt vår svar. Vi vet hva som er sannheten. Eller mange gjør det. 

Sannheten som vi holder tett til brystet blir nærmest en religon, vi har så tro på at dette er sannheten at vi lukker øyne og ører for alt annet. 

Jeg tror nok jeg faller i den fellen selv i perioder, men for meg har det alltid handlet om å være konsekvent og se fremover. På den måten håper jeg å unngå å havne i fellen med å være tro på at det er et svar, med to streker under. 

For å være helt konkret: 

Jeg har fulgt myndighetens råd om å vaksinere meg. Ikke fordi jeg tror vaksinen er gull og vil fikse alt. Jeg mener at myndighetene og helsepersonell gjør sitt beste for å redde liv, basert på den tilgjengelige informasjonen. De baserer seg ikke på hva som vil redde et menneske, men hva som vil redde tusen mennesker. Da kan regnskapet bli litt anderledes enn for en som bare fokuserer på å redde enkelt individer. 

Jeg fikk bivirkninger av vaksinen, ikke så ille som mange, men det var ikke moro å ta flere doser. Men jeg gjorde det fordi: 

De som anbefaler vaksinen er de samme som vil behandle meg hvis jeg blir syk. 

Så hvis jeg sier at: nei, de lyver om vaksinen og jeg kan ikke stole på dem. 

Så må jeg også si: de lyver om behandlinger og jeg må holde meg hjemme og ta sjansen selv. 

Det er for meg konsekvensanalyse. Hvis jeg mener at noen, A, lyver om et produkt, B, så kan jeg ikke stole på at A vil snakke sant om et annet produkt. Enten så lyver de, eller så snakker de sant. 

Det er min metode for å unngå å havne i fellen å tro på "den ene sannheten". Å se hva er konsekvensene hvis du tror på A, kontra B.  I tillegg må jeg tåle og være åpen for at andre kan se ting på en annen måte. Jeg må være åpen for å kunne endre mening. Ellers så er det ikke fakta, men religion. 

Ser du på mange forskjellige betente saker rundt om i verden så vil du se at "den ene sannheten" ofte blir som en religion. Ingenting kan rokke ved den, ingen fakta er god nok, og ingen andre vet noe. 

Folk må få tro på og mene akkurat det de vil. Det er tross alt derfor vi har ytringsfrihet. Samtidig så er det skremmende hvor mange, uavhengig av standpunkt, føler seg forpliktet til å beskytte, kjempe for, og tilbe en "sannhet" som de selv ikke klarer å kritisere.