Å få profesjonell hjelp

Å ha jevnlige møter med en psykolog og jobbe med egen mental helse, er fremdeles noe tabubelagt. Det begynner absolutt å bli bedre, folk snakker mer åpent om det. Samtidig sliter mange med å ta det første skrittet, bestille den første timen og komme igang. 

Etter COVID og restriksjonene sykdommen førte med seg, har behovet for psykologhjelp økt. Flere lider av depresjon, angst og andre mentale lidelser. I endel tilfeller kan det virke som folk blir sykere enn før COVID fordi det tar lengre og lengre tid å komme til hos en profesjonell. Ventetiden hos offentlige psykologer er nå på mer enn 1 år. Hvis man hadde hatt høy feber og klare tegn på fysisk sykdom, ville det vært utenkelig å vente i over et år på behandling. Dessverre er ikke mental helse prioritert på samme måte. 

Kjønn har også noe å si har jeg inntrykk av. Yngre menn er blitt flinke til å oppsøke hjelp forholdsvis tidlig, mens godt voksne menn gjerne venter alt for lenge. Kvinner er flinkere til å oppsøke hjelp tidlig, men samtidig blir de oftere avvist eller symptomene blir ignorert. 

Personer født i feil kropp, som ønsker å skifte kjønn og personer som ikke er komfortabel med å plassere seg selv i en kjønnskategorier, har enda større utfordringer. Utfordringer jeg ikke har forutsetninger for å uttale meg om. 

Så det er mange som trenger hjelp og ikke så mye hjelp å få. Private aktører kan hjelpe i noen grad, men dette kommer bare en liten gruppe tilgode. En time hos en privat psykolog er dyr og mange av dem som oppsøker psykolog har slitt lenge. Sykdommen, lidelsen, har ofte ført til at de ikke har kunne jobbet fullt og økonomien er ofte presset. 

Livssituasjonen er derfor ofte komplisert, og dette gjør det vanskeligere å få rett hjelp i rett tid. 

Det er utrolig mange områder i samfunnet som krever ekstra ressurser nå. Bensinprisene går i taket, strømprisen går i taket og det trengs flere helsefag arbeidere og ja. Det brenner egentlig på mange felt. 

Det er ikke vanskelig å forstå at det vil ta tid å få ting på gang i helsevesenet. Stillinger skal opprettes og folk skal utdannes. Ting tar tid, men det store spørsmålet er om samfunnet vil klare å prioritere mental helse i en grad det bør og må. Politikere har lovet å jobbe med mental helse før, og har fått mange varsler om at ting må skje. Så spørsmålet er om politikere nå etter pandemien klarer å prioritere, når det brenner i så mange sektorer, å få økt ressurser innen mental helse.